N flytter vi folkens!

Fr jeg begynte blogge p denne bloggen hadde jeg en blogg ved navn "Vassrett". Hovedgrunnen til at jeg begynte her istede var faktisk at jeg ikke fikk tilgang til den lengre og hadde registrert den p en e-post jeg heller ikke hadde tilgang til...s prosessen f den pna igjen blei litt lang. N er det alts i orden igjen og jeg har bestemt meg for g tilbake til bruke den, ganske enkelt fordi den er reklamefri og jeg fler meg mer komfortabel med blogge der. Jeg skifter navn til hammerogsigg der ogs, og tar med meg innlegga mine, og forhpentligvis leserne mine herfra dit. Sees p den andre sida da! Den er forvrig HER 

 



Match

Du spr hva jeg driver med og jeg svarer at jeg sitter vken p natta. Jeg gjr ofte det. Hodet funker best i mrket s lenge mrket er utenfor og ikke inni. Du sier det er rart, jeg sier det er helt normalt. Kroppen din er mye strre enn min, den rager over meg. Jeg veit det ikke, men ser det for meg, at du er trygg, som en borg jeg kan f ta bolig i om du bare trr rolig nok. Lar meg riktignok ikke friste til tro p deg nr du sier du aldri ville ha sra meg. Det er sant sier du, du m tro meg sier du. Du ville ikke gjort det sier du igjen, ikke slik, men kanskje p en annen mte. Kanskje du kunne prestert vre fravrende sier du, kald, vanskelig komme inn p, men ikke slem, ikke skremmende, aldri farlig. Jeg har s lyst tro deg. Har s lyst smile nr jeg ser for meg at du ler. Kan jeg f hre deg le? Jeg veit ikke hvordan du ler.



Sndagsvimeo

Denne videoen her fikk meg til smile. Jeg har aldri vrt noe srlig fan av Oslo, men jeg har fine venner i den byen og mitt siste besk der gjorde at jeg fikk litt sansen likevel, og herregud, etter sommeren kan det vre jeg skal bo der.

Video Vomit | OSLO from Kenny Wu on Vimeo.



Overhrt/overlevd

1.

"Jeg veit ikke jeg men liksom, hun bader, i badekar, det sier jo litt"

"Ja det forteller meg at hun bader, i badekar. Serist, jeg ser ikke problemet."

"Men det er jo nettopp det ikke sant, dama bader, hun har tid til bade ikke sant, hun har et badekar for faen. Og noen dager kommer hun p skolen klokka tte p morran med fletter. Hun har ingen problemer. Det er litt som prate med et barn, man merker at alt hun har lrt har hun lrt p skolen. Ingen i familien hennes har ddd engang. Hun er som ei litta historiels porselensdukke med perfekte pupper. Det er ganske boring."

 

2.

"Du er s fin"

".........."

"Jeg liker vre med deg"

".........."

"Du er det, du er kjempefin"

".........."

"Vi m finne p noe igjen, til helgen kanskje?"

".........."

" du er s fin veit du hvor fin du er?!"

".........."

"Dette er bra. Dette liker jeg"

"........."

 

3.

"Jeg sier alltid noe dumt s jeg holdt kjeft"

"Du holdt kjeft?"

"Ja"

"Gjennom hele jobbintervjuet?"

"Ja"

"Vel, hva sa de da?"

"Nei jeg fikk jo ikke jobben da"

 

4.

"Selv om jeg ikke fikser et monogamt liv tar jeg meg selv i til stadighet nske at de jeg involverer meg med skal falle for meg og bare meg og vre aleine til neste gang jeg eventuelt kommer tilbake"

"Vel.. det m du ikke gjre"

"Hvorfor ikke?"

"Fordi det er helt dust vel"
 

5.

"Og du da, skal du lissom bare fkke rundt til du er tredve og innser at du egentlig vil ha mann og barn og s sitter du der med Bjrneboe bkene dine og et utpult underliv og tenker at FAEN, jeg sku hrt p'n nr n' advarte med back in totusen og tolv?"

"Ja, ca snn. Skal vi g inn? Jeg fryser"



Lukker ya og plutselig er det meg han synger til

Come over here, babe
It ain't that bad
I don't claim to understand
The troubles that you've had
But the dogs you say they fed you to
Lay their muzzles in your lap
And the lions that they led you to
Lie down and take a nap
The ones you fear are wind and air
And I love you without measure
It seems we can be happy now
Be it better late than never

Sweetheart, come
Sweetheart, come
Sweetheart, come
Sweetheart, come to me

The burdens that you carry now
Are not of your creation
So let's not weep for their evil deeds
But for their lack of imagination
Today's the time for courage, babe
Tomorrow can be for forgiving
And if he touches you again with his stupid hands
His life won't be worth living

Sweetheart, come
Sweetheart, come
Sweetheart, come
Sweetheart, come to me

Walk with me now under the stars
For it's a clear and easy pleasure
And be happy in my company
For I love you without measure
Walk with me now under the stars
It's a safe and easy pleasure
It seems we can be happy now
It's late but it ain't never
It's late but it ain't never
It's late but it ain't never



ldre

Tiden lper og jeg str i ro. Fra kjkkenet til mamma ser jeg fjorden. Jeg ser p fjorden hver eneste dag n. Leiligheten i byen tilhrer liksom en annen tid, det er ikke mitt sted lengre, jeg gr ikke p skole, har ikke jobb, jeg bare sitter her og skriver. Det er jo egentlig akuratt slik jeg vil ha det, frihet til skrive, skape, vre vken, men n har jeg ikke valgt dette selv og drmmen kjennes litt mer som et kjipt vakuum. Til hsten flytter jeg kanskje helt bort, til et helt annet sted. Jeg har allerede begynt drmme meg litt bort, ser meg selv gatelangs i Kben, Oslo, Trondheim, Berlin, kanskje blir jeg vrende her ogs, det er det egentlig ingen som veit akuratt n. 

Jeg venter litt p livet. Venter p at det skal falle ned i fanget mitt, gi meg glede. Jeg venter p en melding fra noen langt bortefra, noen som bare sier "hei, du, du vil ikke komme hit da? Jeg kan vise deg livet mitt her, du kan f ta del i det litt om du vil" men jeg veit jo at slike ting ikke skjer, og jeg tr jo aldri sprre om jeg fr komme heller. Jeg tror jeg trenger nytt blod. Jeg tror jeg trenger noe jeg ikke har sett fr. Kanskje trenger jeg stupe inn i noe jeg lenge har drmt om men aldri turt g helhjerta inn i. Jeg har en tendens til bare snuse p, st p utsida og observere. P den mten blir man ikke brent, hvertfall ikke med en gang.


Noen ganger skulle jeg nske jeg hadde motet til min sster. Folk tror vel gjerne at jeg er den modige sstra for jeg snakker mye om alt, og hun er som regel stille, sier liksom ikke s mye - men tinga hun har utretta og tingene hun gjr - motorsykkelen og fjellvettet og yrket hun stuper inn i med hele seg, nesten fryktls. Den tilfredsheten hun ser i ha f gode venner fremfor hundre bekjente man ikke skjnner. Hun er fri. Jeg har alltid hatt trangen for at folk skal like meg, et behov for bli sett av flere enn min innerste kjrne. Av og til tenker jeg at det kanskje er der jeg har trdt feil, kanskje er det der jeg blir feig, jeg klarer ikke vre fornyd i dette livet med mindre "alle" veit hvordan det ser ut. Forklar det den som kan. Kanskje noen mennesker bare er fdt slik.

Det er spennende leve. Det er s... skummelt. S vakkert og s uforutsigbart. Noen ganger irriterende selvsagt. Ofte er det enkelt. Noen ganger tyngre enn man tror man kan bre. Det hender at man fler man er dd men at kroppen beviser det motsatte, og det hender at man tror man skal leve for alltid. Det gjr man jo ikke. Ingen gjr det. 

 

 



12.03.2016

Jeg har problemer med ikke skylde det hele p kjrligheten. Vanskelig for ikke si at fkk det der med alle di derre flelsene og drittet, det er bare derfor dette skjedde, jeg hadde ikke havna der p gulvet om det ikke var for den fkkings kjrligheten. Men s innser jeg det jo at det var aldri kjrlighet. Det var kanskje forelskelse i begynnelsen, seinere en salgs avhengighet, men mest av alt var det frykt. Tenk s lett man kan forveksle kjrlighet og frykt. Det er vel en slik ting man ikke forstr seg p fr man ligger der.

Det snakkes s mye om at alt er en erfaring, at man kommer sterkere ut av slike ting som dette her. Det er jo faen bare humbug. Jeg har aldri vrt mer nervs, mer p vakt og mer redd for knytte meg til noen. Jeg fler meg som en lobotomert utgave av meg selv og hele kroppen er gel, hodet har falt ned i knrne.



Kampen om kvinnedagen

"DETTE er IKKE min kamp!!" ropes det i kommentarfelta av kvinner som er uenig i andre kvinners synspunkt, og av den grunn nekter vi alts n st sammen om en kamp som enn har en lang lang veg forran seg. Joda, feminismen handler om likestilling blandt alle mennesker uavhengig av kjnn, det er en idrettning, et tankesett, holdninger - kvinnekampen og kvinnedagen i seg selv handler om kvinners rettigheter. Hvordan noen kan stille seg p sidelinjen og ikke ville vre med p feire utviklinga vi har oppnd og videre pvirke fremtida fordi det finnes uenigheter innenfor feminismens rammer stiller jeg meg uforstende til.  

Kvinnedagen er her.

Avisene fokuserer p morrakvisten mest p publisere artikler om og av unge kvinner som ikke fler seg velkomne i tog for markere dagen, selv om de kaller seg feminist. Feminister som velger ikke markere dagen fordi noen (gjerne flertallet av de som engasjerer seg nok til faktisk kjempe sine kamper) er uenige i deres synspunkter og sier det hyt. Kvinner er kvinner vrst ropes det gjennom dataskjermen. P twitter blir dagen gjort narr av. P facebook fr damene roser. Jeg har egentlig bare lyst til vise hele opplegget fingern og gi faen, men s klarer jeg liksom ikke det heller. Jeg klarer det ikke fordi jeg er feminist. Jeg klarer det ikke fordi jeg er kvinne. Jeg klarer det ikke fordi jeg er menneske.

Jeg har kompiser som hvert eneste r p denne datoen sier "hvorfor har vi ikke en mannedag a?!" og venninner som oppgitt sukker at de synes hele likestillingshysteriet har gtt aaalt for langt. Dette er ikke dumme mennesker heller, men jeg tror de har glemt historien, og jeg tror ikke de helt veit hva vi som feminister kjemper for. Av den grunn skal jeg gjre dette helt enkelt. S enkelt at du vil forst det, uansett om du bryr deg eller ikke, uansett om du er mann eller kvinne, eller begge deler, eller kanskje ingenting.

La oss si at du er mann. Du er femogtyve, kanskje noen r eldre. Du har vrt p byn sammen med kompisene dine og du er full nr du trasker hjemover aleine. Du er ikke redd, ingen har fortalt deg at du har grunn til vre det heller, ingen har bedt deg om for guds skyld ikke g hjem aleine, ingen har sakt at du m ta forholdsregler, "kle deg skikkelig". Hadde du vrt dame hadde du kanskje ikke gtt hjem aleine i det heletatt.

Se for deg at du ganske nylig har fylt atten r og har begynt g p byn, du er fremdeles gutt, og denne kvelden har du et ml - f med deg en jente hjem. Det er ikke noe galt i det, alts, absolutt ikke, for det er ingen som sier til deg at du m vre forsiktig, at du ikke skal sette deg i taxien med hu fremmede jenta der. Ingen sier femten ganger fr du gr at du m love ringe s de skal slippe bekymre seg. Det er heller ingen som tenker at du er slutty og at du ikke har selvrespekt. Noen ganger tenker du nok at du er glad du ikke er jente.  

Jeg skriver dette fordi dette er noe dere kan relatere dere til, noe dere har opplevd p kroppene deres selv. Jenter er redde, slutty, uforsiktige og eier ikke selvrespekt. Gutter er riktignok rasshl, men det gjr liksom egentlig ingenting.

Personlig liker jeg ikke dele opp kjnn for vise mitt poeng, min drm er jo at kjnnskillet en dag skal vre viska ut og at kjnnet ikke skal definere hvem man er - men slik er det ikke, og vi m begynne her vi er.

Vi er s heldige her vi er, vi trenger ikke ta standpunkt til det faktum at man i India kan kjpe seg sex fra ei mindrerig for tre kroner, ikke blir vi gifta bort som barn heller. Vi trenger ikke tenke p at omtrent tre millioner jenter hvert eneste r blir utsatt for kjnnslemmlesting. Brudebrenning, syreangrep, byrstflating - det anngr jo ikke oss, vi veit knapt hva det er.

Det ligger i hodene vres, i holdnignene vres, viljen vres til se utover vre egne behov. Mitt inntrykk er at majoriteten av oss hviler noks ignorant p laurbra av feminismens tidligere kamper, og at man er mer opptatt av peike fingrer og fortelle hverandre hva vi gjr feil enn st sammen som en samla front og prve komme til ordninger som vil fre kvinnekampen fremover. Anette Basso, talsperson for Feministisk initiativ i Bergen skreiv veldig fint om dette i BT i gr. "Feminister er ingen homogen gruppe. Vi er rosa, grnne, rde og bl, liberale, radikale og interseksjonelle." skriver hun. Jeg vil anbefale dere lese det, for det hun skriver er viktig. Hun avslutter ballet med skrive "Feminister kan med hell forenes, men feminister kan ikke enes om alt, alltid. Min appell er at vi mter hverandre med respekt og holder blikket festet p mlet: Frigjring fra all diskriminering og et likestilt samfunn for alle".

Jeg skulle nske flere brydde seg. Jeg skulle nske flere var littegranne sinte for at kvinner fremdeles blir sett p som mindre viktige og at debatt ikke frte til utflagging men heller til strre engasjement.

RH, men for faen a jenter! Skal vi ikke vre litt rebelske av oss? Skal vi ikke eie verden om s bare for i dag da? Sammen!! Sammen selv om vi er uenige om enkelte ting? Serist, vi fortjener det! Dette ER faktisk vr dag, uansett hva vi tror p. Jeg er takknemlig for at vi har det godt, men jeg setter pris p at det fremdeles finnes en bevegelse som kjemper for min rett. Jeg er s lei av at folk blir imponerte om jeg veit ting. Jeg orker ikke flere gjennomganger i mitt eget hode fordi kroppen min ikke ser helt riktig ut. Jeg gidder ikke hre mer om at det er oss kvinner som gjr det vanskelig for oss selv. Jeg er lei av se rumpeballene til volleball-damer og nei, jeg hrer ikke p hva du har si fordi du viser kroppen din - men fordi jeg er interessert i hva du har si, s du trenger faktisk ikke flge mediaverdens mal og redaktrenes nske om at du skal kaste klrne. Nr jeg diskuterer med menn pleier de blunke til meg og kalle meg "men lille venn du skjnner vel", det er jeg drittlei. Jeg vil ikke vre redd nr jeg gr hjem aleine, og jeg vil at mine sstre ute i verden skal f et verdig liv. Neste gang noen kommer med kommentaren "men menn har det litt kjipt de ogs" kommer jeg til skrike hyt, for det er ikke det dette handler om. 

Men hey, hvorfor skal vel mine meninger ha noe si, jeg er jo bare jentungen og vi lever tross alt bare i 2016.... ;)



Liebster Award

Jeg veit ikke helt hva dette her er for noe, men jeg fikk en melding fra ei fin frken om at hun hadde nominert meg og bloggen min til en AWARD?! Betyr det at jeg kan VINNE NOE? Jeg veit ikke, jeg skjnte helt rlig ikke s mye av det, men dette skjnte jeg: Det var Tiril som nominerte meg (takker for oppmerksomheten), og jeg skal svare p sprsmlene hun har stilt for da kan jeg... vinne noe? Jeg veit ik....

*sjekker blogginnlegget hvor jeg fikk min nominasjonog finner noe*

Det str visst flgende: Med nominasjonen flger det et sett regler:
1. Nevn bloggeren som tagget deg og takk den for nominasjonen
2. Svar p de 11 sprsml som du blir stilt
3. Nominer 11 nye bloggere og tag dem
4. Gi de 11 sprsml som de kan svare p
5. Gjr de du har nominert oppmerksom p nominasjonen

Ok. Faen. Jeg kjenner ikke ELLVE bloggere. Det er sykt mange, men jeg kan jo prve. Begynner med svare p sprsmla Tiril stilte meg.

1. Hvis du skulle beskrive deg selv med 3 ord, hvilke ville det vrt og hvorfor?
Flsom - fordi jeg er sinsykt flsom i alle spekter av skalaen. Griner lett, ler hyt, krangler intenst og bryr meg om alt.
Leken - fordi jeg ikke har sluppet barnet i meg. Du finner meg rullende p bakken med kidsa og klatrende i trr og fantasien min er helt p brtur til vre toogtyve r.
Kjedelig - fordi jeg er s jvla streit. Helt sant. Eller, n er det jo hipt vre streiting s n er jo alle de kule kidsa enn streitere enn meg igjen (adidas er visst the shit), men snn...jeg liker Nytt p Nytt og leser Tore Renberg og har kledd meg likt siden 2010 og elsker lese dikt og hre andre lese helt uten ryke hasj og er verken stille eller brkete men jeg forsvinner alltid i en folkemengde og personligheten min kveles med en gang noen snakker veldig hyt og brautende rundt meg. Glemmer av og til bruke punktum, det er ogs litt kjedelig. Dessuten liker jeg bare prate eller g tur eller sitte stille. S ja. Ganske kjedelig kan jeg nok vre.

2. Hvorfor begynte du blogge?
Jeg var vel tretten da jeg oppretta min frste blogg. Seinere p ungdomskolen ble jeg offisielt til "Hjarteskriblaren". Hjarteskriblaren levde i beste velgende, som regel ifrt ei rd ullkpe (omg den var s lekker!!!) folk likte meg litt p internett, om jeg har lov si det selv. Jeg veit ikke hvorfor jeg begynte, men jeg fortsatte fordi jeg fikk en mestringsflelse, og ikke minst bekreftelse p at jeg ikke var s vrst after all. Jeg tror kanskje det har vrt ekstremt viktig for meg.

3. Hva/hvem er ditt "spirit animal"?
Mitt hva for noe? Jeg er ikke s spirituell av meg. Jeg brer p en viss gudsfrykt og en tro som til tider river meg i fillebiter men likevel alltid plukker meg sammen igjen, men at det er noe dyr der har jeg aldri tenkt noe p. Ser for meg at det kan vre en litt tjukk men kjapp hest eller noe.

4. Hva ville du bli nr du var barn?
Jeg ville bli gullsmed eller Lindsey Lohan. Og s ville jeg bli stor da, f pupper. Det skjedde aldri noe av det.

5. Hvilken stil liker du best innenfor interir?
Mj, jeg har liksom.. N fikk jeg nesten litt lyst til poste bilder av leiligheten min. Den er bare proppa av plaine ikea-mbler og masse personlige greier. Jeg har ftt kommentarer som "det er egentlig litt sjarmerende at du har det s rotete" og "helvete, dette var som komme inn i hjernen din" nr folk har vrt p besk. Men jeg synes det er pent med knsje farger da, til snn seinere i livet. Jeg vil litt bo i et pop-art verk.

6. Hvis du kunne valgt en sang som beskriver deg, hvilken ville det vrt?
Ikke grt, men jeg m bare si som bde Johnny Cash og Roy Orbison (og ganske mange andre) har gjort fr meg:
 

7. Hvilken skuespiller skulle hatt rollen som deg i filmatiseringen av livet ditt?
Hah! Haha! Det hadde vrt en kjip film. Jeg kan ikke navn p skuespillere. Lindsey Lohan? Eller hun jentungen i Cailfornication som alle sier er kliss lik meg. Da hadde det vel vrt en smule mer autentisk eller noe?

8. Android eller iOS?
Veit ikke jeg. Jeg kjper tinga som ser kulest ut uten koste meg for dyrt.

9. Hvis du skulle velge mellom g ut med fint hr og ingen sminke, eller bustete hr og fin sminke - hva ville du valgt?
Jeg gr ut p begge mter ofte nok til si at jeg det er et sprsml jeg stiller meg uforstende til.

10. Hva er en ting du ikke kunne klart deg uten? 
En materialistisk ting da? Da blir det dataen min, jeg m ha skrivemaskina mi vett.

11. Hva er din aller strste drm i livet?
Jeg veit at dette er kleint og teit (finn frem kleineputa Tnna) - jeg vil bli elska av en person som er bra for meg. P den helt ekte nesten uutholdelige mten, av et menneske som ikke er "pliktet" til det. S. Ja. Egentlig tror n jeg at det er alle sin strste drm.

OG N DERE, N TRODDE DERE AT DERE VAR FERDIGE LESE MEN NEEEHEI! HAHAHA!!!

Det finnes nemlig ei ganske s cool og snill dame som heter Charlotte som ogs har nominert meg til dette her, og da m jeg svare p de sprsmla ogs. (En hemmelighet: jeg synes dette er kjempemorro).

1. Hva fikk deg til begynne blogge? 
Dette svarte jeg jo litt p i forrige pulje med sprsml, men kom p n at jeg har noen kusiner som skreiv blogg, s det var nok derfor jeg begynte jeg ogs.

2. Hvilken av dine innlegg er du mest fornyd med?
Det tror jeg kanskje m vre dette: Bryllupsplaner og andre fete lgner. Overskriften og musikken vedlagt i innlegget er noe av det vakreste denne byen har by p. Dessuten synes jeg at jeg skriver fint i det innlegget.

3. Hvilke innlegg har ftt flest lesere?
Jeg veit ikke helt hvor jeg finner det, men rekner med det er det jeg skriev da jeg havna p sykehus etter ha mista synet i et panikkanfall og jeg ikke skjnte hvorfor (n gjr jeg jo det, og jeg visste det nok da ogs, ville bare ikke se det). 

4. Hva er ditt beste barndomsminne?
Jeg er tte, kanskje ni, og gr mot skolen med instrumentetkofferten stolt plassert i hyre hnd. Jeg skal ha min frste velse med musikklreren etter skoletid og jeg har allerede lrt meg spille hele skalaen, helt til hy C.

5.  Hva jobber du med?
For yeblikket har jeg ikke jobb. Eller, jeg er ansatt som ringevikar p en lekebutikk, men nr de aldri trenger folk er det litt hplst. S n sker jeg da, og hper veldig p f en jobb jeg har skt p i et bofellesskap.

6. Hva er drmmejobben? 
Jeg aner virkelig ikke. Jeg nsker jobbe med barn, jeg digger kids og fler at jeg lrer utrolig mye av dem og at jeg faktisk kan utgjre en forskjel ved jobbe med barn... men.. egentlig vil jeg jo skrive. Vre vassekte forfatter. Tenk det livet da! Skrive, holde foredrag, vre et svevende litteraturhode p vel..kanskje ikke fulltid men hvertfall 70%. DET hadde vrt kult det. En dag baby, en dag.

7. Visst du plutselig fikk vite du kun hadde 1 uke igjen, hva ville du gjort den uken? 
Da hadde jeg tatt meg en dag p Fedje sammen med familien min slik vi gjorde innimellom da jeg var barn. Jeg kjenner til tider ganske sterkt p at jeg har losing i blodet. Har ikke vrt der ute p ti r. Savner vinden. Deretter hadde jeg organisert en helvetes fest, jeg skulle invitert ALLE og da mener jeg alle i alle aldre som har bare titta innom livet mitt og gitt meg en positiv flelse. En dag ville jeg bare vrt aleine. S ville jeg ha gtt p de fine stedene jeg elsker her i hjembyen min, barene, gatene og cafene som p en mte har blitt mine. Kanskje dratt til London en dag og gtt p klubb, dansa meg gjennomsvett og takka for meg. En dag skulle jeg dedikert til kjrligheten og mennesket jeg elska mest, om det skulle vre en realitet. Siste dagen skulle jeg tilbrakt med hele storfamilien - er det en ting jeg er heldig med i livet er det familien min, hele horven, tanter og onkler og fettere og kusiner, alle sammen er s fine.

8. Favoritt bok?
Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad. Jeg fikk en venn gjennom blogg en gang for noen r siden som anbefalte meg den boken. Jeg slukte den rtt og ble hekta. Den str i hylla mi og brer tydelige preg av at jeg har lest den hundre ganger. Sidene har begynt falle ut. Det er virkelig den beste boka noen sinne. Synes jeg da.

9. Favoritt film?
Pulp Fiction har liksom bare kicka meg noe helt sykt. S den, men ogs "You Me And Everyone We Know", en heeelt annen type film, men like god.

10. Har du mye vre takknemlig for? I sfall hva? 
Det er jo det jeg har! Og det er s himla irriterende at jeg m minne meg selv p det, at jeg har utrolig fine og levende venner, en familie som faktisk gjr alt for at jeg skal ha det bra, at jeg p tross av motgang evner smile og kjenne genuin glede. Det er ting som virker s selvsakte men de er ikke det. Og s har vi jo klassikeren da, at jeg er sykt heldig som er s previligert at jeg tilfeldigvis poppa ut av mammas vagina i detta flotte landet vi bor i.

11. Hvordan ville din drmmedag sett ut?
Jeg tenkte frst at jeg skulle skrive noe om at David Bowie kommer tilbake p besk og legger soundtrack til at jeg gror vinger ut gjennom ra s jeg kan fly til Tralfamadore og der sittern da, Kurt Vonnegut, og tar i mot meg med pne armer, klar for vie meg og Sivert Hyem i et hoppeslott, og alle vennene mine er kledd i paljetter og flyel. Men s skjer dette i hodet mitt... jeg vkner tidlig p morgenen av at sola skinner gjennom persiennene, tusler ut p kjkkenet og lager meg en kopp kaffi. Tisser og pusser tenna mens jeg venter p at kaffien skal trakte. Kler p meg og setter meg p trappa uttafor med kaffikoppen og en sigg. Katten til naboen ligger og maler p fortauskanten. Etterp setter jeg meg ned og skriver i en times tid, kanskje to om jeg virkelig er i modus. Spiser noen epler. S kommer sstra mi og henter meg p motorsykkelen, vi kjrer ut i havgapet, sitter der og spiser litt, det er midt p sommeren og varmt s vi bader. Nr jeg kommer tilbake til byen utp ettermiddagen lukter det grillings i Meyermarken og vennene mine er p plass. Vi sitter der og spiser, drikker, jammer og ruller rundt i gresset til solen begynner g ned, da tusler vi mot sentrum og er klare for danse, s det gjr vi til utestedene stenger og vi trkker oss inn i en trang liten leilighet p nachspill. Tidlig p morgenen tusler jeg hjemover, hnd i hnd med et fint menneske som fr meg til le.

Er det ikke kult, at jeg faktisk allerede har drmmedager? At deler av livet mitt er s vakkert at jeg faktisk ser p det som helt ideelt?  Jo. Det er jo det.   

SNN, n er jeg ferdig svare p sprsml, n m jeg lage noen selv.

1. Griner du inni deg nr du tenker p Donald Trump?
2. Hva kan du best? Hva er DIN greie?
3. Hvorfor er du forelska i den du er forelska i og om du ikke er forelska savner du det?
4. Er du fremdeles redd for mrket?
5. Har du troen p selvhjelpsbker?
6. Snakker du av og til mot en hyere makt uavhengig av om du er troende eller ei?
7. Hvor gammel er kroppen din og hvor gammel er sjelen?
8. Synes du det er litt skummelt yttre meningene dine selv om du kanskje gjr det?
9. Om du var s uheldig at du ikke kunne vre deg selv, hvem ville du vre da?
10. Hvorfor leser du bker, eventuelt hvorfor ikke?
11. Hvem er din aller strste helt og hvorfor?

Disse sprsmla sender jeg da ut til flgende:

Linda
Elise
Eik
Julie

mmm... jeg kutter ned til fire jeg for jeg ser at resten jeg ville fre opp allerede har blitt det flere ganger...

Hper ikke dere fler at dere har kasta bort s mye tid n selv om det er nettopp det dere har gjort. Men ikke ta det s hardt a, tenk bare s mye tid jeg har brukt p skrive dette!



Gul og bl

Om det ikke var for at min barndomshelt hele livet har sunget jvla surt ville jeg ha gjort denne som duett med henne i reint skjrt alvor, bare fordi jeg tenker p at det er henne jeg skal komme tilbake til nr jeg hrer sangen.

Jeg mter min bardomsvenn og bauta p butikken, det er et helt r siden jeg har sett henne. Vi gr mot fotballbanen, tenker spille litt fotball men fortsetter g utover langs fjorden. Snakker om kjrligheten. Om srene inni oss, om skallene utenp - og vi ler, vi klemmer, jeg tror vi begge er p grten flere ganger men ingen av oss griner. Jeg forteller henne om hemmeligheten min, lynene, og hun blir s sint - p verden - p samme mte hun alltid blei sint nr noen var stygge med meg da jeg var mindre. Jeg er redd hun er den eneste som faktisk hadde banka han om hun mtte ham. Gul og bl som baksiden av armen min. Jeg lover henne at jeg aldri vil la det skje igjen og lurer p om hun veit hvor viktig hun er. Hvor klok og sterk og modig hun er.

Vi mtes p denne mten hvert eneste r, vi l p rygg p fotballbanen da jeg var sytten og hun var atten. Jeg husker det godt. Jeg smugryka og hun lo mye. Den latteren. Og igjen et r seinere. Og da jeg kom hjem fra Darbu og hun fremdeles var der som om jeg aldri hadde vrt borte. Herregud som jeg har savna henne. Jeg kommer alltid p det nr vi mtes, hvor mye jeg har savna henne. Jeg veit at vi ikke kommer til sees igjen noe oftere, det er slik det har blitt og det er helt greit. Vi mtes kanskje et par ganger, ja kanskje bare en gang i ret nr jeg er hos foreldra mine, men den ene gangen er alltid en lifesaver. N kan jeg puste igjen.

Og om en stund, etter jeg har bygd meg selv tilbake til mitt selvsikre selv igjen, m jeg ta for meg livet igjen. Jeg fler meg i grunn ganske fryktls akuratt n. Studiet jeg gr p for bli barnehagelrer har blitt brutt i r grunnet livets gang, og jeg m begynne p nytt. Jeg har ikke satt noen grenser for hva jeg skal gjre denne gangen, sknadene mine er spredd utover landegrenser. Jeg hadde en plan, et lp sett for meg her i byen jeg kjenner - men den var besudlet og skapt rundt et menneske som ikke ville meg godt, s det kommer ikke til skje, det ville kvalt meg i lengden fortsette p det lpet. Kanskje blir jeg vrende i byen, kanskje ikke, uansett har jeg bestemt meg for at alt dette som har skjedd, sykdomen og hemmelighetene og lynene og alt, det skal ikke bli en kjepp i noe hjul, det skal bli en trigger for gripe fatt i livet. Det fortjener jeg faktisk.

Jeg veit at jeg for mange har skrevet mye rart n, at dere ikke helt vil forst hva jeg skriver, for jeg har jo bare hatt kyssesyken og mtt veggen? Dere skjnner sikkert at det ikke var helt slik det var alikevel (jeg har hatt kyssesyken alts haha). Jeg kommer ikke til skrive noe mer utfyllende om det, men dere skal vite at jeg kommer til klare meg helt fint, at jeg er ute av hemmeligheten min, og at jeg er sulten p livet igjen.  

 

 



Psykisk kan du vera sjl

Plutselig ei uke i London hos venner. Jeg dansa meg svett p klubb og blei skreket til av en sinna kelner. Snakka drlig engelsk. Lo mer enn jeg har gjort samla det siste ret. Grnn chartreuse. Grt litt p badet nr ingen kunne se. Huska hva det er fle rein lykke. Kjpte meg verdens fineste jakke, den har zebraer p seg.

Sitter p flyplassen nr jeg skriver dette, hrer p Bjella.
Psykisk kan du vera sjl
din faen.

Hadde jeg hatt penger til det hadde jeg droppa flyet hjem, hoppa p et som tok meg til Zurich istedefor, eller kanskje Dublin. Nei. Berlin. Bergen er min store kjrlighet men det skremmer meg komme hjem denne gangen. Det har hendt s mye som jeg rmte fra ved dra og jeg er ikke klar. Jeg vil danse mer, slippe tenke p og vre redd. Vil ikke prve forst, bare leve litt uten rammer, uten rasjonalitet, uten den kvelende realiteten.

Det er vanskelig skrive for jeg har lyet s mye - aller mest til meg selv - og det er ikke p sin plass skrive om sannheten for alt jeg veit er at det til slutt gikk for langt. Det gikk i veggen, i gulvet, i hylla, i veggen igjen.



Sndagsvimeo

Har ftt dilla p Lilly Allen. Derfor blir dette sndagsvimeoen for i dag. Gy da. Veldig fin dame.

LILLY ALLEN - LDN from ben jones on Vimeo.



En liten pizza

Det er fredagskveld. Jeg er tjueto. Hadde dusja, fjerna hr, skifta sengety - skrubba trynet ned og sminka det opp igjen. N lukter hret mitt jordbr. P bordet str det en liten pizza og n colaboks, og i innboksen min p telefonen str det "jvlig kul du er da....." og snn har livet bare blitt. Av og til lurer jeg p om jeg avviser mennesker i siste liten fordi jeg trenger fle at det er opp til meg selv hvem jeg vil ha i livet mitt - men sannheten er jo at det p ingen mte er opp til meg, for man kan ikke tvinge noen til bli, det eneste man kan gjre kontrollert er skyve folk unna. Jeg liker ha kontroll, det er nok derfor jeg systematisk dytter alle som viser at de liker meg under trikken fr eller siden.
Det er en kjrlighetserklring.

Av og til drmmer jeg om det. At du bor i jakkelomma mi. At jeg plukker deg opp nr jeg sitter p kaf, setter deg p bordet forran meg og stryker deg over hret. Du smiler til meg der nedefra, strekker armene mot meg som et lite barn, og jeg lar deg klatre ombord i hndflaten min, frer deg mot leppene mine, gaper, og sluker deg hel.



Bloggerne som mlbandt meg

Jeg er rett og slett ikke i skrivehumr om dagen. Det der kommer og gr, slik er det bare. Da passer det jo fint at jeg hadde en nesten ferdig liste jeg har hatt planer om dele med dere en stund - og det er nemlig vise dere hvilke blogger jeg har fulgt lenge og skrive litt om hvorfor jeg gjr det og hvorfor du burde det ogs! N har jeg gjort det slik at det er lenker i bildene, s klikk p dem for komme inn p bloggene.

Det er vel p sin plass begynne med den jeg har lest lengst:

shild og jeg gikk p samme ungdomskole. Jeg syntes hun var s pen og elegant og hadde s fin blogg at jeg aldri turte prate med henne. Det er litt snn enn. Hun visste liksom hvor hun skulle i livet allerede den gang da. Det gjorde hun kanskje ikke, men uansett er det ganske kule steder hun har endt opp. Nylig bodde hun i Kairo, for eksempel, hun studerer nemlig Arabisk. shild er ei slik jente du skulle nske du var venn med. Hun skriver fint og tar s vakre bilder. Hun er av og til irriterende elegant og rein, men det gjr ikke noe for hun er bra. Spiser mye pen mat p kule kafer. Er et levende vesen. Jeg liker henne godt, selv om den eneste gangen jeg egentlig har snakket med henne var p et bursdagsfors for mange r siden. Vi var fulle og snakka om gutter som egentlig ikke var bra for oss p bussholdeplassen i Loddefjord (Tror jeg? Jeg veit faktisk ikke hvor vi var). Hun gikk hjem da vi ankom byn, luringen, jeg endte opp med kline med en fra Litauen p Exodus (kjre vene herregud) og miste nattbussen hjem. Ja. Nei. Poenget var jo, sjekk ut bloggen hennes om dere vil se og lese fine ting.

Nestemann ut har jeg aldri mtt, men han hrer hjemme i samme by som meg og er spesielt interessant for deg som liker (gjerne litt brkete) musikk


Evig Lyttar skriver om det han kan best (tror jeg da) nemlig musikk. Ikke bare skriver han om musikk, det er det jo mange som gjr, men han skriver om undergrunnen - og det er derfor det er s kult. Han skriver om den musikken du burde vite om men kanskje ikke veit om likevel. P bloggen hans finner du ikke bare gode omtaler og musikktips men ogs fine intervjuer. For eksempel har han et intervju p Marvin Nygaard, frst og fremst norges kjekkeste mann, men ogs bassist i Kveltertak (og Beachheads, et eksempel p et band jeg ikke visste om fr jeg leste om det p Evig Lyttar, men som jeg i ettertid har lpt "smbrisen" bortover vregaten til med "Your Highness" som soundtrack p livet). Han gir ogs TRYNER p slipp istedefor terningkast, og bare det i seg selv er jo et skikkelig bra konsept. Sjekk den ut, og sug til deg det du kan av rebelske toner fra den norske undergrunnen - for det skal dere vite, at den er ganske fet!

Denne bloggen dere skal f se n kommer til f dere til smile, masse!

Siri sin blogg har jeg ogs lest i noen r n. Det er litt rart egentlig for Siri lper mye, og s skriver hun om det ogs. Jeg lper bare nr jeg m. Men s skriver ikke Siri bare om lpe heller, hun skriver om my annet ogs, faktisk er hun en av de f som kan skrive godt om alt. En gang gjorde hun det til og med gy vite hva hun har i veska si! Av og til ler jeg hyt nr jeg er p bloggen hennes, koser meg ganske rtt. Hun kan vere alvorlig ogs. Ellers skriver hun mye om lping, og Halln sniker seg ofte med (det er sjstn). Fr var brdrene hennes en del med p bloggen hennes, de savner jeg litt egentlig, n skriver hun mye mer om bker enn om dem, men det gr fint det ogs for hun skriver bra om gode bker og bker som ikke er s veldig gode. Hun griner av Titanic.

Siste bloggern ut er ingen ringere enn Kongen av Briskeby, han smiler man mye av ogs!


Kong Halvor. Hva skal man si om Kong Halvor? Han er kjempemorsom og katten hans er skikkelig kul. Men midt oppi dette veldig morsomme s viser fyren gang p gang at han har et hjerte vi alle burde lre litt av. Han setter pris p de rette tinga. Han fikser liksom det der med gjre veldig mye ut av seg men likevel vre en jovial kar - og det er det ikke s mange som fikser, snn helt egentlig.

Det er s klart flere blogger jeg leser, og som jeg liker veldig godt, kanskje tar jeg en ny runde som det her en annen gang? Hvem veit. Uansett, disse fire har jeg lest spass lenge at jeg veit med sikkerhet at noe av det kommer til falle i smak hos noen av dere: for de er helt ulike men veldig fine alle sammen.



Will You Have It Please

Hoppsan og heisann, jeg har ikke skrevet her inne de siste dagene, det er fordi jeg har jobba med denne sangen og videoen her. Hper dere liker den!

DEMO - Will You Have It Please from Ida Marie Midttun on Vimeo.



Sndagsvimeo

Det er sndag igjen folkens! Det betyr film, og idag skal jeg vise dere et portrett p Mark Mahoney gjort p.. vel, det er pompst og jvlig. Brutalt rlig og srt likevel. Det er vel derfor jeg digger det.

"Mark Mahoney's LA Stories" by Ivan Olita - NOWNESS from NOWNESS on Vimeo.



PRAMFACE

Det er s rart, dette med leve. N for eksempel, jeg har nettopp sett siste episode i sesong 1 av en serie som heter Pramface og grine meg igjennom de siste ti minuttene. Pramface er enda en britisk komedie jeg forguder, den er fantastisk. Det rare med leve er ikke at jeg liker den alts, det rare er at jeg grein. Pramface er ikke grinemateriale. Alts:


men s er det engang slik at jeg griner ikke av film p samme mte som mange andre. Jeg griner jo mye av film, men jeg grein for eksempel aldri av Titanic, The Notebook, Forest Gump eller The Perks Of Being A Wallflower. Ikke av The Fault In Our Stars heller. Kald jvel tenker du n. Men jeg griner jeg, alts.

Jeg grein av A Clockwork Orange, jeg griner av You Me And Everyone We Know (bare inni meg n, jeg har sett den s mange ganger). Jeg grein som faen da Pennsatucky blei voldtatt av fengselsbetjenten i Orange Is The New Black og Smala Sussie er den mest rrende filmen jeg har sett. Og s grein jeg n, av en komedie som treffer meg midt i den blteste delen av hjertet mitt.

Pramface er s nydelig, dere m faktisk bare se den. Den er morsom og gy og vakker og rar og opprrende og sinsykt bra. Her er en sneakpeak p tredjesesongen (det var den eneste jeg fant p youtube, prvde finne klipp fra det som fikk meg til grine n men fant det ikke noe sted).

Hvordan gr det med dere da? Dere har blitt mange som klikker dere inn her for tiden, jeg blir jo litt nyskjerrig p hvem og hvordan og hvorfor og slikt, men det er ikke s farlig med det uansett, jeg liker at dere kommer. S hei! Hyggelig!

N skal jeg slenge litt pizzarester etter i gr i microen og se litt mer Pramface. Denne lrdagen skal nytes til det fulle med gjre absolutt null nix og nada. Er det forresten noen av dere som ogs har roen p noe britisk film/serie? Kult om dere hvisker i ret mitt om dere veit om noe jeg br sjekke ut nr Pramface er ferdigsett.



Tornerose sov i hundre r

Ofte vkner jeg midt p natten. Som n. Fisker frem mobilen fra ett eller annet sted mellom madrassa og sengegavlen (ja, jeg er dessverre en av dem som sovner med mobilen under puta). Tenk, jeg har sengegavl. Jeg er tjueto og har sengegavl, i en ganske s fin liten leilighet jeg bor i for meg selv i den koseligste bydelen i Bergen. Jeg er kanskje ikke s lost case after all.

Betaler husleia mi, spiser mat, grer hret, pusser tenna, ler, lper, er med venner, studerer, reiser kollektivt, griner, leser skjnnlitteratur, har sex, betaler regninger, klipper neglene, fester, ser p film, synger, diskuteter, hjelper andre, fr hjelp, savner, tar sjangser, er klein, kjper sko, demonstrerer, feiger ut, sover, vkner - og er vken.

N kan jeg kanskje sove igjen. Eksistensiell krise avverget - jeg er og det er ikke bare godt nok, det er faktisk veldig bra.

God natt, god morgen, jeg hper du har det fint.



Verken mer eller mindre

Kommer alltid for seint. Tar aldri telefonen. Svarer ikke p meldinger om jeg ikke skjnner helt hva som blir sakt, selv om det kanskje var jeg som starta samtalen. Tr ikke ta kontakt med folk selv om jeg gjerne vil. Jeg prver, av og til, men jeg failer like stort hver gang (tror jeg, jeg veit egentlig ikke helt). Ender opp med skrive rare ting. Det funker med Tnna og snne folk for jeg kjenner dem s godt ikke sant (snne folk er venner jeg finner p ting med - ja jeg har venner jeg ikke finner p ting med ogs, lurer p om de tenker at jeg er vennen deres...). Kan skrive snn: Hei, jeg vil ha l. Og s mtes vi og drikker oss fulle. Eller jeg kan skrive snn: Hei. Livet suger litt n.Og s mtes vi og drikker oss fulle.

Jeg har tenkt litt p hvordan i alle dager jeg klarte f meg kjreste en gang. Har konkludert med at han faktisk m ha vrt p rvva forelska i meg, til tross for at det blei han som til slutt trakk inn igjen teinene og spiste middagen sin et helt annet sted (wow, dette var en imponerende drlig og missvisende metafor, hah, kjempeartig, den bare kom liksom, sprutende ut gjennom fingertuppen). Jeg har nemlig aldri kjempet for en dritt nr det kommer til mennesker. Det er helt sant, og det er fryktelig irriterende tenke p. Jeg er ekspert p la folk g. Det er visst en bra ting sier folk, for da veit jeg jo med sikkerhet at de som blir vrende er her fordi de vil og ikke bare fordi jeg er innpsliten og krever min plass. Jeg er litt uenig. For jeg sitter jo her og seiler bort fra mennesker jeg gjerne skulle hatt kontakt med fordi jeg... er teit. Det kan jo vre at de er like teite og egentlig synes jeg er litt snill?

Som menneske er jeg ganske sosial egentlig. Ikke snn "se p meg her er jeg"-sosial, men jeg liker folk. Setter pris p det gode selskap og er alltid pen for mte nye mennesker og lre kjenne dem, men det krever liksom at de andre tar i mot med pne armer ogs, jeg kniver meg ikke frem til bli sett av "blinde" mennesker, det blir for tpelig. Om jeg ikke fler meg velkommen steiler jeg (bare inni meg) fr jeg lper min vei med halen mellom beina. Jeg blir sinna av arrogante tryner. Slike som oppriktig mener de er for gode til snakke med hvem som helst. Slike som bestemmer seg for at folk er rare. Jeg liker det ikke, det stinker liksom noe helt grasalt.

Jeg har aldri vrt et flokkdyr. Mange ganger har folk trodd at "men du er jo med den gjengen der" men jeg er jo aldri det. Ser ikke p meg selv som en del av en gjeng. Jeg har venner i alle mulige gjenger ser dere. Stjeler en venn her og en venn der. Festene mine er alltid fine snn (synes jeg da) for folka som kommer kjenner aldri alle som er der. Det siest at man ikke skal blande venner, at man m holde dem sepparert etter grupper, jeg er ikke helt enig der heller.

Jeg veit ikke helt hvorfor jeg skriver dette eller hvor jeg skal med det. Jeg tror det er fordi jeg er s tullete i hodet mitt i dag og har lyst til prate med folk jeg ikke klarer sende melding til uten fle meg dust fordi alle er ikke som Tnna og snne folk. Alle skjnner ikke hva jeg mener nr jeg skriver "RH" eller sender et bilde av Donald Trump med fiskemunn (eller andre ting som ikke gir mening).

Det betyr som regel bare at jeg vil ta en l (eller drikke jgerbombs) og at jeg synes du er bra selskap. Verken mer eller mindre.



JEG HAR EID VERDEN

Jeg sender sangen med lyrics til eksen min og skriver:
"I'm gonna end up like that girl in the song you know"

When she was 22 the future looked bright
But she's nearly 30 now and she's out every night
I see that look in her face she's got that look in her eye
She's thinking how did I get here and wondering why

Han svarer at jeg veit sjl at det bare ville skjedd om jeg satsa p musikken og dreit i pedagogikken. "Hence why quoted by a musician" sier han.

*Samtale over*.

Jeg har eid verden. Jeg kdder ikke. Flere ganger. Men s bare smuldrer det opp foran ynene p en og...livet er hva det er.

Det skjedde frste gangen da jeg var seksten, eller sytten, jeg husker ikke det der med alder. Ingen. Jeg mener i.n.g.e.n kjpte EP'en jeg hadde jobba rva av meg for lage nr vi prvde selge den p skolen. Ep'en som tre venninner av meg hadde snudd verden p hodet for f ferdig i tide, som hjalp meg med alt som mtte gjres snn utenom det musikalske, promotering og shit. Jeg var s hy p prosjektet nr vi jobba med det. Hver dag i studio var en ny milepl ndd. Jeg var s jvla stolt nr vi var ferdige, jeg syntes faktisk at ltene mine var bra greier, og hun ene venninna mi hadde mekka et kjempefint cover, akuratt slik jeg ville ha det, akuratt slik som jeg var p en mte. Det fltes s bra, og jeg var s gira.

Foto: Ann-Kristin E. Sivertsen

Dagen fr vi skulle prve selge noen av de omlag *jeg trr ikke si hvor mange* EP-platene vi hadde ftt produsert, med mitt navn p og allting, skjnte jeg at ingen kom til kjpe den. Vi hadde til og med hengt opp plakater. Herregud. Jeg kom aldri p skolen den dagen. Fikk det klassiske, metaforiske slaget i trynet. Sa jeg var syk. Kjempesyk. Det var krise liksom. Krise var det, i hodet mitt, men jeg var ikke syk.

De solgte ingen den dagen. Noen folk i klassen min kjpte, men ingen andre, og det gjorde de sikkert mest for vre snill og litt ut av nyskjerrighet tenkte jeg. Stoltheten jeg hadde kjent p ble sakte om til helt noe annet og det fltes ikke noe godt. Det kom seg litt da ene lta mi ble spilt p radio og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra familie og venner - folk fra koret jeg sang i og korpset jeg spilte i kjpte den - og noen fremmede tok til og med kontakt og ville ha ep'en tilsendt. Likevel hadde slaget i trynet lagt igjen et ganske heftig blmerke. Kanskje viser det litt enn. Det har jeg aldri fortalt til noen.

Mitt neste mte med asfalten skal komme noen r seinere. Jeg hadde nettopp fullfrt et r p folkehgskole i Darbu som elev av Kyrre Andreassen, skrivelinje ikke sant. Jeg dreiv med det jeg kunne best - det jeg kan best - og jeg elska det. Kyrre var ikke typen til skryte uhemma, men i rboka mi str det at han har troa p meg s lenge jeg gidder og ikke gir opp (for jeg er jo litt lat), og at han gleder seg til bli invitert p slipp nr jeg debuterer. Det var ikke her det smalt alts, dette var jo et hgdepunkt. Det snudde da jeg selvsikkert og kanskje til og med en smule arrogant sendte inn sknad til skrivekunstakademiet, hundre prosent sikker p at jeg skulle komme inn. Jeg fikk svaret mitt p avsluttingsfesten med klassen og pna mailen der og da - for hvem var vel bedre feire sammen med enn nettopp de folka der?

Jeg kom ikke inn. Helvete. Jeg hadde ingen plan B for det var jo bare det jeg skulle gjre. Skrive. Jeg lata som det var helt greit, men Kyrre skjnte liksom bedre, og vi hadde det som m vre den fineste samtalen jeg har hatt en av mine siste dager i Darbu. Hva som ble sakt fr forbli mellom oss, men han er nok uten tvil grunnen til at jeg fremdeles prver, og ikke gir opp romanprosjektet mitt. Noen tror p meg, helt uten vre ndt til det fordi det er det familie og venner gjr. Jeg trenger ofte huske p det, minne meg selv p at visst faen kan jeg dette her, ja, jeg kan det, faktisk kan jeg det veldig godt, og bedre enn normalen. Men 60% av tiden har jeg selvtillit som et skeivyd lite lam nr det kommer til skrivinga mi. Kritisk til alt. Visker mer enn jeg skriver. Tenna sitter som stpt i asfalten.

N gr jeg p skole for bli barnehagelrer, spesialiserer meg p kunst, kultur og kreativitet. Det er givende, spennende, og jeg digger kids. Fler at jeg har gjort det helt riktige for meg. Kanskje er det ingen bedre mte forst verden p enn leite etter svar i barns yne. Verdensbildet mitt har endret seg, til det bedre - og jeg gleder meg til bruke livet p jobbe med barn selv om det aldri var planen.

Men...

She's got an alright job but it's not a career
Wherever she thinks about it, it brings her to tears



Sndagsvimeo

Det er tid for sndagsvimeo igjen. Denne gangen blir det noe helt annet enn sist, men minst like fint. Den taler for seg selv.

Barbershop from jmharper on Vimeo.



NOE DU BARE M VITE

Jeg vkner alltid s fryktelig tidlig p morgenen og klarer ikke sovne igjen. S sovner jeg utp dagen flere ganger fordi jeg er s sliten. Men n er jeg vken. Lys vken og jeg kjeder meg. Jeg ramla over en snn liste med sprsml som jeg eeelska svare p fr (hele verden m jo vre sykt keen p vite ting om meg liksom) s n tenkte jeg skrive meg inn i denne lista da. S blir vi litt bedre kjent her inne, det er jo koselig!

1. Hva har du p deg?
Undikk. Det er snne truser du bare fr i Bergen. Jeg har ikke sttt opp enn.

2. Har du noen gang vrt forelsket?
Hele tiden. Har jeg noen gang ikke vrt forelska? Nei, jeg tror ikke det. Jeg mener det snn helt p alvor for det skal ingenting til. Jeg var forelska i minst tre stamkunder da jeg jobba p seven. Samtidig. Jeg er hpls. Kanskje misbruker jeg ordet forelska, det har jeg ftt hre, men hallo - svette hender, hjertebank, kleine smil og klning. Det skjer faktisk i hjernen min, den produserer og utlser dopamin i hytt og dynevr. Menn jeg derimot kjenner og involverer meg med sitter det ganske mye lengre inne med. Avstandsforelskelser er s enkelt, man trenger ikke forholde seg til vedkommende og man kan leve p drmmen om at han er perfekt uten at den fr sjangsen til bli delagt. Nr man forelsker seg i noen man kjenner er det s fort gjort at det gr galt. Jeg gjr det jo likevel da, og det er jo fint det, men det er helt noe annet.

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd?
Alle brudd er vonde tenker jeg. Mer trenger vi ikke si om den saken.

4. Hvor hy er du?
Jeg er hy nok til at jeg har vrt den hyeste p tinder-date et par ganger men likevel liten nok til at jeg kan g med hye hler uten fle meg som en kjempe.

5. Hva var det siste du spiste?
Taco, i gr kveld.

6. Hva var det siste du drakk?
Appelsinsaft. Det er undervurderte saker alts. Mmmm

7. Er det noen du savner?
Jeg savner Tnna, min beste venn som bor i London. Jeg veit ikke hvor lurt det er reise noe sted for meg n, men jeg fikk lnn i gr og veien til en flybillett kjennes veldig kort. Her har dere et fint bilde av Tnna og meg p nyttrsaften et r. Jeg husker ikke hvilket r, men jeg husker at vi var hos noen jeg ikke kjente og at jeg stjal med meg chips da jeg gikk hjem.


8. Svart eller hvit?
Svart. Det er elegant, sensuelt, like reint som hvitt.

9. Favoritt tv-show?
Show som i show? Da m jeg si QI. Stephen Fry er verdens beste medisin mot....alt... og sammen med Alan Davies blir det bare en smrje av deilig deilig humor hver eneste gang. Her har dere en episode sammensatt av de mest geniale gjester p n gang. Jack Dee (oh how I adore that grumpy man), Jimmy Carr og Jo Brand p en gang. Det sier seg vel selv at det blir bra. Om du har planer i dag anbefaler jeg deg heller se denne. Det er jo sndag og man har godt av le litt.

Om dere skulle lure p en gy serie jeg liker vil jeg anbefale nok en britisk greie, Fresh Meat, litt som Skins bare mer humor og mindre glorifisering av drugs.

10. Favoritt band?
Madrugada. Der finnes det liksom ingen tvil i verden.

11. Har du piercing?
Har visst en i ret mitt. Jeg fikk aldri til lsne den for bytte til ring slik som var planen, s har jeg glemt at jeg har den og gr fortsatt rundt med den de pierca meg med for noen r siden.

12. Hva er din favorittsang?
Denne er vanskelig. Jeg sier alltid Terraplane av Madrugada p grunn av mten den pnet drene for det bandet for meg (en vakker historie i seg selv som jeg delte i forrige innlegg) men hvilken lt som blir mest spilt endres jo over tid, akuratt n for tiden er jeg veldig glad i en lt av Franska Trion som heter Tillbaka i grtt.

13. Hvor gammel er du?
Jeg er tjueto. Det er en grei alder.

14. Stjernetegn?
Vekten. Jeg googla dette:Personer som er fdt i vektens tegn er sammensatte. De kan ha store humrsvigninger. De snakker mye, men er gode til lytte. De er meget flittige og arbeidsomme i perioder, og er late i andre perioder. Vektene er milde og rettferdige personer, men de misliker utlmodige personer. Det mest negative med dem er at de har lett for overdrive sitt inntak av for eksempel alkohol, og noen kan oppfattes som kranglevorne.

Det stemmer.

15. Hva ser du etter i en livspartner?
Varme. Noen som kan vre min safespace.

16. Favoritt quote?
Det m vre Kurt Vonnegut sin "Those who believe in telekinetics, raise my hand."

17. Favoritt skuespiller?
Lite originalt svar av meg men Tom Hanks.

18. Favorittfarge?
Jeg tror jeg er veldig glad i grnnfarger.

19. Hy eller lav musikk?
Musikken kommer alltid best frem med et visst volum, MEN - og dette er viktig - vr forsiktig med ra dine! Bruk repropper p konsert, og er du musiker s ikke vr en dust mot den viktigste sansen du har. Aldri g rundt med musikk p fullt volum direkte i rene flere timer dagen. Det er kjempeviktig la rene hvile og ta vare p dem. Tinnitus er ikke noe kult og kan delegge muligheten til noen sinne kunne nyte musikk p samme mte igjen.

20. Hvor drar du nr du er trist?
Jeg er en fuckings klisj, men ut i havgapet. Om ikke alltid fysisk s mentalt.

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen?
Det kommer jo helt ann p hva jeg skal, men jeg har aldri hatt problemer med dusje i sparedusj eller det jeg kaller pengedusjer som slr seg av etter fire min, det gr helt fint.

22. Hvor lang tid bruker du p gjre deg klar om morgenen?
Av og til bare ruller jeg direkte fra sengen og opp i busskuret, da tar det ikke s lang tid. Andre dager spiser jeg frokost, dusjer og sminker meg. Da bruker jeg lengre tid. Det varierer veldig.

Det er utrolig at hvolk kjenner meg igjen fra dag til dag slik som jeg holder p.

23. Hva gjr deg sint?
Facisme, mannssjvinisme, blind hverdagsrasisme, mobbing, smatting og folk som sier "take a chillpill" eller "slutt grin."

24. Turn-on?
At man gir uten forvente noe i retur. Kreativitet. vere snill og varm og imtekommende.

25. Turn-off?
Det er ganske turn-off vre slem.

26. Hva er det siste som fikk deg til grte?
Frykt.

27. Nr sa du at du var glad i noen sist?
Jeg hadde jo den der utblsningen min p sosiale medier i gr, men ordene "jeg er glad i deg" har ikke forlatt munnen min siden...jeg veit ikke. N blei jeg litt trist.

28. Hvilken bok var den siste du leste?
Populrmusikk fra Vittula. Det er tredje gangen jeg har lest den, fikk den av Tnna for noen r siden. I motsettining til tittelen er det en fantastisk bra bok. Anbefales!

29. Hvilken bok leser du n?
Haha, n leser jeg i en antologi jeg har skrevet i selv. "I det minste er jeg biomasse", vi skreiv den i skriveklassen jeg gikk i. Jeg har blitt s nostalgisk av meg og med det fant jeg fram boka vi trodde vi aldri skulle bli ferdige med. Den brer litt preg av nettopp det, hvertfall mine tekster.

30. Hvilken tv-serie s du sist?
S Californication p nytt tvers igjennom da jeg l fanga p sofan med kyssesyken.

31. Hvem snakket du med sist?
Sstra mi. Med mindre facebook-chat teller, da var det ei som heter Thea.

32. Favorittmat?
Jeg elsker raspeballer, eller komle som mange av dere sikkert sier.

33. Hvilke destinasjoner nsker du dra til?
Akuratt n vil jeg mest av alt til London, men om jeg skulle kunne reise et sted jeg ikke har vrt ville det blitt Island eller Fryene. Kanskje Tokyo.

34. Hvor var du sist p reise?
Det var vel til London det, og det blei litt av en reise. Mista flyet hjem igjen, det var hyggelig.


35. Har du et crush?
Som sakt, det har jeg alltid.

36. Nr kysset du noen sist?
Teller det ve p klinings p hndbaken?

37. Nr ble du sist fornrmet?
Sikkert i gr, jeg er litt hrsr, tar til meg ting som ikke engang angr meg og blir fornrmet p andre sine vegne. Flink til late som jeg ikke blir det da.

38. Hva er favoritt godteriet ditt?
Lakris. Da jeg var lita pleide jeg sette meg sammen med de gamle herrene som samlest p "Sammen" (lokalbutikk) og snuse lakris. Helt sant. Han ene spurte alltid om jeg snusa. Ja sa jeg, og glisa med lakris trkt utover hele nedre halvdel av fjeset.

39. Spiller du instrumenter?
Ja det gjr jeg. Har spilt kornett i brassband i mange herrens r for eksempel. Er litt lost bak en gitar men kan nok til at den hjelper meg i ltskrivingsprossesen.

40. Hva er favoritt smykket ditt?
Jeg har ikke ett. Eller jo. Kanskje det jeg aldri trr g med som jeg fikk av bestemor. Det er kjempefint.

41. Hvilken sport gjorde du sist?
Om jeg gjorde hva for noe?

42. Nr var du med noen sist?
I gr. Det var veldig hyggelig. Vi spiste taco og s sovna jeg p sofan.

43. Har du en frykt?
Et hvert menneske som sier de ikke har det juger.

Hohoho, n tenker du nok "time well spent!" der du sitter ;)



Strst av alt er kjrleiken

Jeg er ofte drlig p si til folk at jeg er glad i dem, men av og til sls jeg av en slik overveldende blge av kjrlighet og jeg bare m m m rope ut til alle sammen at hei, du betyr noe for meg! Jeg ble sltt av en slik blge i gr. Min absolutte favoritt-artist slapp nytt album (Sivert Hyem, Lioness, jeg anbefaler p det varmeste sjekke den ut) og jeg tenkte jeg skulle poppe innom facebooksida hans for si at jeg likte albumet. Plutselig hadde jeg skrevet et helt lite essay om hvordan han treffer meg. Jeg trykka p send og fikk et ydmykt og varmt svar i retur. Det er ganske kult, jeg blei glad. Vil dere lese det jeg skreiv? Her er det vertfall: (og ja, jeg skriver egentlig nynorsk jeg da, det er mitt hovedml og det har det alltid vrt) Snn. N kommer det. Mitt brev til Sivert.

Det frste eg gjorde i dag var finne fram headsettet mitt, logge p spotify, finne fram Lioness og legge meg p rygg p soveromsgolvet. P same mte som eg lg her med discman i 2006 d Exiles kom ut. Eg var berre tretten r d og hadde nettopp oppdaga Madrugada. Storesyster mi kunne tilbringe timar i musikk-kroken i stova vr med headsettet plugga i anlegget. Alltid med Madrugada p yrene. Det mtte jo vere noko ekstraordinrt tenkte eg, og vart hekta sjlv den gongen eg byrja grine av "Terraplane" utan vite kva det var eg hyrde p. Kva hyrer du p? spurte eg syster mi og ho svara Verdas beste band.

Du har vore med meg sidan. Vi har gjort ganske mykje i lag eg og du. Det er rart tenke p for hei, eg har jo aldri mtt deg. Eg har jo sett deg p konsertar. Mange gongar. Eg har gtt p konsert saman med mamma. Eg har gtt aleine. Eg har gtt saman med ein kjempeteit gut som knuste hjarta mitt (og du hjalp meg hele det, skal du vite). Eg har sett deg saman med mine beste vener og eg skal sj deg snart igjen saman med storesyster mi. Etter no ha hyrd igjennom Lioness (fleire gongar) gler eg meg meir enn eg har gjort nokon gong fr. Alts wow! For ei plate!!

Eg skal f vinylen i posten i dag, men det er p adressa mi i byen, og eg er ikkje der no, eg er p ei y langt ute p landet hos foreldra mine og her mtte eg plutseleg vere ei stund - livet tok ein omveg for meg - Lioness kunne ikkje vore tima betre - eg trong det no. Eg trong det s jvleg og du skuffa ikkje.

Det forundrar meg gong p gong korleis eg som tjueto r gamal jente fler at det nraste eg kjem mi eiga sanning er gjennom ein nesten dobbelt s gamal skalla mann. Ikkje snn, alts, eg syns du er kjempefin og kul eg. You've got style i btter og spann liksom. S misforst meg rett, det er jo berre det at vi er p s forskjellige stader i livet, ikkje sant, det er jo litt spanande for ein overtenkar som meg som fort kjem inn p slike sprsml.

Lioness gr rett i margen p meg og det gjer godt. Du kjem liksom vandrande med eit varmt tjukt pledd og ein kopp kakao og s seier du sett deg ned, eg skal prate om noko vondt og s gjer du det, p ein s vakker mte at det vonde berre smeltar og..ja..det gr fint liksom.

Eigentleg sku eg berre skrive takk for at du fins, og at eg diggar det nye albumet, kanskje med litt snne hjarte emoji's, fyrverkeri, sklande lmugger og applauderande hender bak...men s.. tok det litt av....

Tusen takk. Tusen tusen tusen takk for at du fins. Og eg diggar det nye albumet ditt ❤✨🍻👏



I natt fikk jeg nok et behov for rope til verden at jeg elsker dere alle sammen. S da gjorde jeg det. P instagram. Og facebook. Herregud s klein jeg er. Det s snn her ut:


Som mange av dykk sikkert har skjnt (fordi eg plutseleg begynte tagge folk i bilder snn hundre r tilbake) har eg tilbrakt mykje tid i Memory Lane lately. Og eg blir litt overvelda, litt pissed p meg sjlv for at eg m stoppe opp og tenke for innsj kor heldig eg er. Eg som har ftt mtt og lrt kjenne alle folka eg har hatt i livet mitt. Det er ein ganske big deal faktisk. Det er jo trass alt det heile livet handlar om - menneska vi omgs - og sjlv om tida gr og mennesker ofte ender opp med gli fr kvarandre sitt inntrykka alltid igjen. Flelsen av vere rundt akuratt deg, det forsvinn ikkje.
Min favoritt klisj er at det handlar ikkje om kor vi er, men kven vi er der med. Om det s er nokon som berre streifar forbi, nokon eg ser in gong i ret eller dei eg har rundt meg kvar einaste dag, sett eg stor pris p alle sammen, for menneska som har lagt igjen fine spor i livet mitt dei er faen s bra! Strst av alt er kjrleiken: det har de bevist
Eg kjenner at eg er veldig "all you need is love" og "love all needy people" for tida (den siste var ein sjukt morsom spk), men serr. Kjrleik. Kjrleik for og til alle. Gi gi gi og du vil f plenty i retur. Det er heilt sant.

N gjenstr det bare n ting, og det er lre meg si det til folk nr de er rundt meg, at jeg setter pris p dem, og ikke bare sniker meg til spre kjrlighetens budskap p det store internettet fordi jeg ikke klarer gjre det p andre mter.

S slik er det, dette livet.



Pappajente

I dag stod jeg opp samtidig med pappan min. Klokka halv fem stod vi p kjkkenet og laga frokost. Brdskive med brelett og banan. Melk. Vi drikker ikke kaffe.

Det er en helt annen ro over livet her. Selv om det var kjipe grunner til at jeg s meg ndt til flytte hjem til mor og far en liten tid igjen n tar jeg det ikke s tungt. Jeg har vrt alt for drlig p komme hjem i utgangspunktet uansett. Jeg har forelska meg snn i det livet jeg har skapt i byen at tiden lper ifra meg. Jeg innser det ofte ikke fr venner av meg som har foreldra sine i stavanger eller troms reiser oftere hjem enn det jeg gjr. Det tar ca 40 min med bil fra leilgheta mi i byen til huset p ya hvor jeg vokste opp.

Jeg har alltid vrt ei pappajente. Jeg er like glad i mamma alts det er ikke det, men jeg og mamma er s veldig like. Vi leser de samme bkene, liker de samme tinga p tv, liker mye av den samme musikken og er stort sett enige i verdens store sprsml. Det er fint det, alts, men pappa derimot viser meg nye ting, ting jeg ikke ndvendigvis hadde oppfatta som sinsykt kult av meg selv. Fattern har tatt meg med til New Orleans for eksempel. Ikke fysisk, men gjennom musikken. Han legger av avisartikler han syns jeg m lese til neste gang jeg kommer hjem og han krangler med meg nr vi er uenige. Pappan min har prvd lre meg lage mat og han s ikke p det som et problem den gangen jeg mista ene skia mi p toppen av yas hyeste fjell - istedefor g ned som alle andre mennesker hadde gjort bare bitta han meg fast i armen sin og s stod jeg ned p i ski. Det fltes ganske livsfarlig men pappan min er ganske kul snn, og sinsykt god p ski selv med ekstra last. Det var gy. Kjenner rushet i magen bare jeg tenker p det.

Jeg laga en sang til pappa for et r siden. Jeg synger p dialekt. Den kan dere jo tralle litt p om dere liker'n.



Runar

Runar. Jeg kommer aldri til glemme Runar. Han hadde s snille yne og verdens kleineste smil. Jeg forelska meg i Runar p to minutter. Han kasta popcorn p meg og dansa med meg og vi gikk tur, holdt hender og snn. Nr vi skulle g hvert til vrt den kvelden bare gikk vi ifra hverandre og jeg angra s jeg lpte etter Runar og sa "hei, du glemte noe" og s kyssa jeg han.

Vi mttes aldri igjen, det ble med den ene kvelden den vinteren. Vi var venner p facebook lenge etterp men sa aldri noe til hverandre. Jo, en gang. Han var full og sendte meg et smilefjes og noe greier. Jeg sletta han en gang jeg hadde en rydderunde i vennelista mi.

Runar er en veldig pen gutt. Mann, m jeg vel si n. Jeg og Runar hadde masse til felles. Det er ikke ofte man har slike samtaler der man snakker p inn og utpust begge to og ender i en pl av latter og trer fordi herregud, oh my god liksom. "Runar sier ikke s mye", sa de andre. Det var jo bare tull. Han sa masse, s masse p de timene vi hadde sammen at jeg fremdeles s mange r seinere tar meg selv i lure p hva som skjedde med Runar. Hvor er du n Runar? Hvor mange hjerter har du knust?



Faen for en dritt jeg er


Av og til, noen ganger fr da jeg var yngre, posta jeg ting p sosiale media kun fordi jeg ville at n person skulle se det. Jeg turte aldri ta kontakt, men jeg ville s gjerne at han skulle se det jeg tenkte eller like bilder av meg. Det er vel en grunn til at jeg var singel helt til jeg blei tjue. Jeg var virkelig helt hpls. Til og med nr gutter likte meg, til og med nr jeg praktisk talt hadde dem, presterte jeg med min stillhet og mitt fravr delegge en hver sjangse jeg hadde for at noen skulle fle seg trygg p meg. Jeg var s intens nr det starta, s sinsykt i det i nuet, men klarte aldri vise at jeg brydde meg - for nr vi gikk hvert til vrt blei jeg usikker og turte ikke mase. Det endte alltid i at de fant noen andre som sikkert brydde seg mer, og s ble jeg skikkelig lei meg. Knust. Jeg mtte liksom bare drittsekker jeg som for med noen andre. Inns litt for seint at det kanskje var fordi jeg faktisk ikke viste noen form for interesse snn helt egentlig, jeg turte ikke. Sikkert redd for bli sra eller noe.

Jeg er litt redd for at jeg fremdeles er slik.

Faen. Jeg sa jeg ikke skulle skrive dagbok. Dette er siste gangen. Lover?

Jeg holder jo aldri det jeg lover.

Virkelig.

Aldri.

Faen for en dritt jeg er.



Synk ikke n

Tenk om jeg er forelska i deg

Jeg mener

snn skikkelig alvorlig griseforelska

mayday mayday - jeg synker

mayday mayday - jeg synker

Du skjnner

jeg veit nyaktig hvordan ryggen din svaier og jeg husker s godt akuratt hvordan du lukter,
hvordan huden din smaker

det er noe ved deg som fascinerer meg og det kjennest s trygt vre rundt deg det er rart,
jeg pleier alltid frykte dem jeg ser opp til

Det er ikke det, du ser

hjertet mitt stopper ikke hopper ikke kobler ikke fra nr jeg ser deg
det kribler ikke i magen nr du er der
jeg har aldri tenkt at sweet baby jesus he's the one

det er mer nr du gr og jeg ikke har sett deg p en stund

det bde hopper og kribler og raser sammen

mayday mayday - jeg synker

DU M FAEN IKKE SYNKE

SYNK IKKE N

FAEN FAEN FAEN MAYDAY MAYDAY MAYDAY

SHIT!

Det skal ikke bety noe, det er jo greia

det skal ikke

ikke

aldri.



Magien i de sm tinga

Dette er det deilige med vokse opp: du sitter der som fjortenring og drmmer deg bort, tenker p alle tingene du skal gjre nr du blir eldre og blir litt lei deg nr du skjnner at det sansynligvis aldri kommer til skje. S blir du sytten, atten, myndig - og du streber fremdeles etter alle disse tinga, disse opplevelsene helst der ute i verden, og du glemmer se at det livet du lever, akuratt slik du gjr det her og n skal bli sett tilbake p med stor stor glory.

Minnene mine ser ikke like ut som drmmene mine gjorde. Det gjr ingen ting.


Man skal ikke se tilbake siest det - man m se fremover. Fuck det. Det er klart man skal se bakover. Man m se bakover for evne se fremover. Og man m lre seg se gleden i de tingene som man kanskje ikke skjnte der og da at skulle sitte fast som en varm klump av kjrlighet inni en i lang lang tid fremover. Det er ved se bakover at man lrer sette pris p nuet.

Tenk bare p ditt frste kyss, eller frste gangen du kledde av deg for noen. Var det ikke alt annet enn hvordan du tenkte det skulle bli? Var det ikke rart? Jo, det var jo det, klart det var. Det sitter likevel igjen som et sterkt minne i de aller fleste. Et godt minne man ikke ville vrt foruten. For selv om dette mennesket du opplevde dette sammen med kanskje sra deg i ettertid, eller du sra det, har det ingenting si med tiden. Smerten gr over og det som var fint har fortsatt skjedd, det forblir gode minner. Det er livet ditt. Det er deg. Alt du har gjort er deg. Sett pris p det. Bruk det. Bil rik p det.




(Ingen av bildene i dette innlegget er mine, men jeg syns de illustrerer ganske bra magien i nettopp de sm tinga vi ofte ikke tenker over der og da at er s utrolig store. Alle er linka til tumblr-sidene jeg fant de p).

flge drmmer og prve f til det man brenner for og nsker gjre er kjempebra, og det er viktig at man ikke bare gir opp og ikke gidder fordi "det gr ikke uansett". Men det er like viktig at vi husker p den fantastiske klisjen at livet blir til mens man gr. Det er reisen som er lrdomen, ikke destinasjonen. Ikke bekymre deg for at du ikke skal f til bli noe for du er. Her og n. Og en dag kommer du til se tilbake p ting du allerede har gjort og smile.

Det er helt sant.



Strobe lights & blown speakers

Det er noe som har endra seg, inni meg, jeg fler ikke lengre at jeg har kontroll.

That there, that's not me
I go where I please
I walk through walls
I float down the Liffey

Det var en sommer for noen r siden at jeg fikk panikkanfall p en konsert. Jeg var full den gangen og det var i en svulmende, levende folkemengde. Jeg ble presset fra alle sider, folk ropte og skrek og kastet ting - plutselig var jeg ikke inni min egen kropp lengre. Jeg hrte noen skrike og skjnte ikke at det var meg selv fr jeg en halvtime seinere satt p plenen i utkanten av festivalomrdet sammen med vennene mine og lurte p hvorfor jeg blei s redd plutselig. Ca et r seinere kjente jeg p det samme ubehaget fr en annen konsert. Masse folk, altfor varmt, dehydrert, redd. Jeg skjnte hva som kunne komme og fikk meg ut for puste. Det var bare det som skulle til for at det skulle g bra. Luft og space. Jeg ndde tilbake fr konserten hadde starta og alt gikk helt fint. Det plager meg ikke, det fins ingen angst i det bildet. Det var isolerte, pressede hendelser og de kan forklares p en mte som gir mening. Jeg har vrt p mange konserter siden og det har gtt helt fint.

N har det skjedd igjen, men denne gangen er det annerledes. Det svartna helt for meg. Lenge. Jeg var aleine ute i kjent frisk luft og jeg var ikke redd, ikke i det heletatt - ikke fr jeg mista synet. Helt uten forvarsel ble det svart.

I'm not here
This isn't happening
I'm not here, I'm not here

Jeg skulle bare p butikken. Jeg var sulten. Hadde ikke vrt p butikken p en stund for jeg sov hele tiden. Kyssesyken gjr det der med folk. Man blir slapp i mneder etterp. Jeg tar korteste veien gjennom parken. I det jeg begynner p oppverbakken kjenner jeg at jeg begynner bli litt svimmel. S blir det helt svart. Jeg str enn oppreist, kan kjenne beina under meg, fler hele kroppen, hodet tenker klrt, men jeg ser ikke. Jeg fr vanskelig for puste. Jeg blir redd. Jeg tror jeg grter. En manns stemme spr om det gr bra. Jeg sier at jeg ikke kan se noe. Jeg ser ingen ting. Ambulansen blir ringt.

In a little while
I'll be gone
The moment's already passed
Yeah, it's gone

De sier p telefonen til 113 at jeg fallt men jeg kan ikke huske noe av det. Har du tatt noe spr de. N er de to, det har komt en jente. Konturer i mrkt grtt og lysglimt har begynt vise seg igjen. Jeg har ikke tatt noe som helst sier jeg. De tar meg med inn i en gang et sted s jeg ikke skal fryse. Noen ber meg lukke ynene igjen. Trker ansiktet mitt med papir. Jeg tror jeg grter.

Ambulansen kommer fort. Pulsen min er skyhy. Kroppen rister. Jeg er livredd og jeg veit ikke hva som skjer. N dr jeg, tenker jeg.

I'm not here
This isn't happening
I'm not here, I'm not here

Jeg blir sendt rett p akutten p sykehuset. Har aldri kjrt ambulanse med sirene fr. De tester meg for alt som er teste. Bare for utelukke sier de, men hva faen hjelper det nr jeg skjnner at jeg har havna her med symptomer for hjerneslag og blodpropp? Jeg fr blodfortynnende og skjnner ikke hvorfor. Pappa og mamma kommer. Jeg har aldri fr knepet s hardt tak i pappa sin hnd. Jeg kan ikke se ham klart, bare en kontur av det jeg veit er pappan min. Fargene kommer gradvis tilbake. Jeg ser at mamma har p seg en bl topp. Det hjelper. Hele tiden hrer jeg at de er her og jeg ser mer og mer av farger. En time seinere er synet mitt noelunde klart igjen, og jeg klarer nesten fokusere blikket mot legen nr hun prater til meg.

Strobe lights and blown speakers
Fireworks and hurricanes

De finner ingen ting p rntken av hodet mitt, ikke p mr-scan heller. Alt av blodprver og urinprver ser fint ut. Jeg var ikke ute p noe drugs. Det var aldri noe slag eller en blodpropp eller en betendelse som gjorde meg midlertidig blind. "Det ser rett og slett ut til at du har hatt et panikkanfall, at det hele er relatert til stress, hvordan gr det egentlig med deg?"

Faen tenker jeg. N har det klikka for meg.

I'm not here
This isn't happening

Det gir ingen mening, jeg forstr det ikke. Det er godt vite at det ikke var noe farlig, for det kunne det fort ha vrt, men en liten del av meg kan ikke for at jeg tenker jeg skulle nske det var drugs, noe som kan unngs og forhindres. Det hadde gitt mening. N sitter jeg her redd for at det skal kunne skje igjen, og lurer p hva faen som utlste det hele. Panikken kom jo etter synet forsvant, ikke fr? Jeg har ikke flt meg stressa heller. Det kom som lyn fra klar himmel.

Eier jeg ingen selvinnsikt? Er jeg blind for min egen psyke? Benekter jeg noe? Det er mange r siden jeg engsta meg og det var av sorg. Den gang var jeg s innmari bevisst det ogs, jeg veit jo hvordan det er. Dette er ikke slik. Jeg burde nok ikke overtenke dette. Mange mennesker blir utbrente, mter veggen uten ha merket selv at de har stressa. Herregud det er jo stressa jentunger over alt p tv, blogger og i aviser. Jeg er ikke et unikum av et tilfelle som det her heller, legene sier at det skjer, men jeg fler meg ikke som en av dem. Det er for jvlig at jeg tenker slik. "En av dem."

Jeg kommer til klare meg helt fint. Jeg fler meg jo frisk - jeg er frisk. Det er ikke noe galt med meg.

I'm not here, I'm not here....

Er det noe galt med meg?


Tenk at jeg gjr dette... Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg aldri noen sinne skulle fortelle om dette til noen andre enn mine nrmeste. For vre helt rlig har jeg syntes at det er litt pinlig. Om jeg ikke ble sett p som litt kokko fra fr fordi jeg skriver mellodramatiske emosjonelle prosatekster (som dog ikke alltd har hele sin rot i virkeligheten) kommer jeg hvertfall til bli det n som jeg pner hele meg og skriver akuratt hva jeg har opplevd.

Jeg fler meg ikke syk, mentaliteten min har aldri hemma meg i leve. N er det nesten en uke siden jeg ble innlagt p sykehus med midlertidig synstap og en kropp i hyspenn - og det viste seg sansynigvis vre grunnet et panikkanfall. Hva som frte til panikkanfallet veit vi enn ingenting om. Det kjennes som en uprovosert lockdown, kroppen ville bare ikke samarbeide mer.

Det er klart en snn hendelse sitter igjen som et stkk, og jeg beklager om jeg fremstr dramatisk og selvmedlidende - jeg veit at mange finner det undvendig og direkte idiotisk skrive om ting som dette, hvartfall p en slik mte som jeg gjorde n - men skrive er ogs min form for terapi og ha-ha-ha, funny story; jeg trenger terapi. Jeg merker at jeg m skrive om det som skjedde, tankene jeg sitter igjen med. F det ut av systemet p en oversiktelig mte, bearbeide det p "papir". Formilde det. Det har jeg gjort, og jeg hper jeg kan dele det uten f dmmende blikk.

For meg funker det dele ting, til tider er det en ren forbannelse vre slik, andre ganger kjennes det helt ndvendig - som n. Nok en ting jeg ikke kan forklare og som egentlig ikke gir mening. Jeg har kanskje gtt over en grense. Kanskje dette gjr meg til en del av dette sirkuset som blir s heftig diskutert om dagen, og som jeg helt rlig ikke synes s mye godt om selv. Jeg har det der med time ting drlig.. heh...

Det viktigste er uansett at det gr bra med meg n! Hvem som helst hadde nok latt seg skremme av en slik opplevelse s jeg skal ikke si at jeg ikke er skremt og tenker mye p det, for det gjr jeg - men jeg gr ikke rundt og har angst. Panikken har ikke grep om meg p den mten. Det skal den heller ikke f.

Jeg skal fikse dette. Uansett hvor forvirra jeg fler meg akuratt n skal jeg fikse det, det er jeg sikker p. Jeg har en veldig god fastlege som gjr det hele mye lettere for meg og jeg fler jeg fr den hjelpen jeg trenger til bli klokere p hvordan jeg fungerer. Det gr bra. Jeg fikser dette.



Min frste kjrlighet

Han satt bare der og las i boka si, ryka. Konsentrasjonen var urokkelig og jeg fallt for det.




Sndagsvimeo

Er det en uttrykksform jeg angrer p at jeg ikke har brukt mer er det film. Heldigvis finnes det andre mennesker som er veldig gode p det. En av dem var jeg s heldig tilfeldigvis dulte borti for noen somre siden, han heter Alex og er veldig snill. (Han laga den der "Looking for Adam" for finne kjreste til mamman sin, den har dere sikkert sett, den er kjempefin) Sist uke skulle jeg tilfeldigvis dulte borti noe bra igjen - denne gangen en video - og det er Alex som har filma. Den er bare nydelig.

2012. Honest Day from Mavericka on Vimeo.

Jeg tenker at sndag skal bli filmdag p denne bloggen her. Hver sndag skal jeg vise dere en fin film fra Vimeo som har gjort inntrykk p meg. Er ikke det en god id? Det synes jeg. Snurr film og kos dere, den fr hvertfall meg til smile.



Narsissisme; en selvbiografi

Overskriften er navnet p et prosjekt jeg skal begynne p. Bildet er en bitteliten del av det. Jeg gleder meg til komme ordentlig i gang med det.

Image and video hosting by TinyPic

Verden har bevegd seg i en hastighet jeg ikke har klart holde flge med. De siste dagene har vrt som et eneste stort ekko, et hull, eller kanskje dette er en ny start? Beklager at jeg skriver i gter, men n ville jeg bare stikke innom, si at jeg er her enn.

Jeg er ikke helt i form til skrive s mye om dagen, derfor tenkte jeg at kanskje dere vil skrive litt for meg? Kan dere ikke det? Jeg vil s gjerne vite hvem dere er, dere som leser her inne. Fortell meg om deg selv! Jeg vil vite hva du tenker p, hvorfor du er forelsket i den du er forelsket i og hvorfor du alltid ender opp der du ender opp. Fortell meg om det som driver deg og om du tr si hva som stopper deg. Jeg vil vite det du vil fortelle, s vil jeg skrive om deg en dag. Liker du kaffe? Liker du te? Hva fr deg til le?

Ballen er din. Scena er klar. Hvem er du?



vre aleine er ikke synonymt med vre ensom

Folk er s redde for gjre ting aleine. Jeg skjnner det ikke. Jeg gjr ofte ting aleine fordi jeg vil. Jeg gr p konserter aleine, kino aleine, har dratt p festival aleine, tar meg gjerne en l aleine, liker best g p fjellet aleine. Veit jeg om noen spennende arrangementer ingen vil vre med p er det aldri noe problem, for jeg kan jo g likevel. Jeg liker det snn. Det var en periode jeg sleit litt med det, det vre bare meg i mitt eget. Jeg glemte liksom litt ut hva det var. Etter at kroppen min basically hadde smelta sammen i en annen kropp og vi gjorde alt sammen over en periode blei det litt vanskelig nr halve meg ble "borte" en dag. Det blei jo bare slik automatisk og s mtte jeg plutselig jobbe for finne igjen meg selv. S jeg skjnner det jo egentlig litt, hvordan det er bli avhengig av ha noen med seg, men det er vel kanskje ogs nettopp derfor jeg igjen setter s stor pris p kunne gjre ting aleine.

Jeg liker folka jeg har i livet mitt. Veldig godt faktisk. Og vi gjr ting sammen ofte. Det er ikke der det ligger. Det ligger vel mer i den friheten jeg har nr jeg gr ut dren med en viss plan (f.eks. i kveld vil jeg ha l, eller, n vil jeg p kino) men helt uten mtte forholde meg til noen andre sine nsker for hva som skal skje. Det liker jeg.

Jeg husker enn godt frste gangen jeg gikk p byn helt aleine. Ikke snn ta en pils p en pub for det er liksom det jeg pleier gjre, men snn med hyhla sko, leppestift og skjrt p. Vodka i blodet. Det er jo ikke noe man oppfordres til gjre som ung jente men jeg overlevde. Ikke ble jeg aleine srlig lenge heller. Kom i snakk med en jente fra Chile som ville lne lighter da jeg stod uttafor klubben og ryka. Tamara. Hun var et par r eldre enn meg og hadde brukt de siste ra p reise rundt i Europa i en sliten gammel van og selge smykker. Ikke akuratt noe man blir rik av sa hun, men det gav nok penger til bensin og l. Vi bestemte oss for at vi mtte skle for det seinere, og hun fortalte om hvordan hun hadde enda opp her. Hun bodde en periode i Aviero i Portugal, der forelsket hun seg i en bergenser med blonde krller. Han var p ferie i havnebyen, tok henne visst med storm i en liten robt uttp ei elv og s blei det bare slik. Vi dansa mye den kvelden og s skulle vi p nachspiell i Hamburgergaten. Jeg blei s sulten av tanken at jeg sovna p Mc Donalds istede. Da jeg vkna var den blonde bergenseren der og de fulgte meg hele veien hjem. Fine folk. Har aldri sett dem igjen.

Egentlig gr jeg ikke s mye ut p den mten. Jeg fr sm anfall innimellom og glemmer at jeg tok skrekken for klubbing for mange r siden p Tidi. Jeg var for ung til vre der og lot en stakkars nydelig jente spante tequila p meg en hel kveld og stryke meg p lra, bare for f bort idioten som jokka p meg hver gang jeg nrma meg dansegulvet. Det funka jo ikke i det heletatt. Jeg lp derfra den kvelden og sa til venninna mi at jeg sansynligvis var verken streit eller skeiv, jeg fiksa ikke mennesker og seksualitet p generel basis. Det der har heldigvis ordna seg litt med tiden.

Man burde ikke frykte gjre ting aleine. vre aleine er ikke synonymt med vre ensom. Faktisk ser jeg heller p det gjre ting aleine som bde spennende og givende. Gr du p kino aleine slipper du for eksempel at noen maser p deg, eller at de delegger hele opplevelsen ved ikke like filmen og bare snakke stygt om den etterp. P den andre siden kan du bare reise deg og g om filmen suger. Konserter gr mye p det samme.

Noen ting er det sklart litt teit gjre aleine. Som spille bordtennis. Det blir kanskje litt kjedelig nr ballen aldri kommer i retur.



Last smoke before the snowstorm



Jeg har ikke vrt der for deg. Du hadde rett. Jeg sviktet deg til slutt. Men kom ikke her og si du ikke visste - jeg er jenta som ikke gr i begravelser - jeg sier ikke farvell, det veit du.

Du hrer ikke lengre p meg nr jeg sier at jeg er glad i deg.
Du ser meg ikke nr jeg ber om tilgivelse.
Du er ikke der nr jeg strekker meg mot deg og jeg skjnner det n,

jeg kan se det helt klart at du mtte dra, for jeg er giftig.

Aldri kommer jeg vel til mte noen som deg igjen, som danser som en dronning, som ler som et barn, som har det s vondt, som kjemper s hardt.
Du sa en gang at jeg tar feil, at en dag kommer det til bli lettere, dessuten kan det jo hende jeg forelsker meg igjen en gang og da, da vil dt bli det vakreste mennesket jeg noen sinne har sett

jeg skjnner det n
at du ly.

Om natten ligger jeg vken og venter p at det skal banke p vinduet mitt, at jeg skal slenge p meg tffler og ei ullkpe og ute i gata str du, helt stille og sier "Se! Se s fint det er her, se p lyset".

Kjrligheten er borte sier du. Det er ikke mer igjen. Og jeg graver og graver og graver, pusher deg lengre og lengre og lengre for f deg til fle noe.
Sakte men sikkert dreper jeg oss.

Jeg skjnner det n, hva jeg har gjort, jeg er lei for det.



De villeste vakreste ting

Beklager p det sterkeste, men jeg vil ogs snakke litt om puppen til Sophie Elise. Jeg vil snakke om mine pupper og dine pupper og hodene p toppene av kroppene. En tidligere kollega av meg kommenterte det s fint p facebook; at hun aldri hadde vist frem puppen om det var ekte nusser under t-skjorten. Det tror jeg s vel p. Bloggverden er underlagt skjnnhetstyraniet til de grader. Snu og vend p det hvordan du vil, uansett hvilken nisje du beveger deg i, stor eller liten, er fokuset p at det skal vre minst to av flgende: sexy, pent, elegant, reint, deilig, plettfritt. Selv det ekte, grumsete og gr skal visest med en slik overbevisning eller humor at det sklir bort fra virkeligheten igjen like fort som den ble introdusert for oss.
Virkeligheten er fuckings banal, jeg veit vi har behov for berike den og takk gud for at vi gjr det, men hvorfor er det ingen som vil innrmme det? Jeg er ikke uskyldig selv heller. Det vre seg i en rosablogg eller en artsy hipsterblogg - det viktigste er at det man viser skal vre spisbart, og vi trkker det i oss. Noen blir til og med psyke av det. Men tilbake til puppen (for det var bare n pupp) og alle de andre puppene.

Som ungdomskole-elev var jeg overbevist om at jeg aldri noen sinne kunne ta av meg bh-en forran en gutt om jeg skulle bli likt. Ikke med mindre puppene vokste. Jeg lfter p t-skjorta n og puppene er vel ca s store som dem var frste skoledag i ttendeklasse. Jeg trenger egentlig ikke bruke penger p bh'er engang. Likevel gjr jeg det. Jeg har kjpt slike svre greier med like mye fyll i som jeg har pupp. Fortsatt i en irriterende overbevisning om at ingen menn i verden vil ha ei flatpuppa ei.

Det er her jeg stiller meg kritisk til puppeflashen. For jeg veit, med det hodet jeg har, at det finnes folk som tenker "FUCK, HELVETE, ER DET DET DER SOM ER EN DEILIG PUPP?? Jeg kan likegreit bare g og d".

De folka gr gjerne i ttendeklasse (eller tiende eller p vgs, kanskje er de voksne ogs). De folka er gjerne nyskjerrige og sykt nervse, og de folka ser gjerne opp til hodet p toppen av kroppen som brer den plettfrie puppen. Og hodet er bra, herregud s bra det er, og begrunnelsen for puppeflashen vil jeg gjerne stille meg bak, jeg bare klarer det ikke helt. Det vil vre knuse nesa p meg selv i det jeg frste skoledag i ttende setter meg pissnervs p tribunen i aulaen med altformye eyeliner p. Det vil vre stikke nler i ynene p meg selv i det jeg kjper min frste push-up og hper at noen skal synes jeg ser bra ut n. Det vil vre si: det er helt greit at den normale jenta vi skal kunne relatere oss til og kanskje ske tilhrighet hos ser ut slik som pornostjernene alle alltid har sakt at ikke er ekte uansett. For Sophie er jo ekte. Hun er helt ekte. Hun har til og med problemer og kjrlighetsorg og kviser slik som alle andre. Og hun har en plettfri kropp.

Misforst meg rett, jeg sier ikke at puppen til Sophie Elise er roten til alt vondt. Jeg vil ikke pushe skyld p enkeltindivider, og jeg vil ikke be folk kle p seg heller - nakenhet er jo bare flott og naturlig - men det oppstr en forvirring nr helt ekte, vanlige mennesker ikke egentlig er det lengre, men likevel blir fremstilt som det i en stor skala. Kanskje ikke for alle, men for veldig veldig mange.

Jeg skjnner at det ble et kick, og at det var en morsom og kul mte fremme poenget sitt p, men jeg skulle virkelig nske hun kunne sakt det - gjerne med niplene stikkende synlig gjennom t-skjorta - uten flashe. Det blir s motsigende at et menneske som lever p ha vist frem kroppen sin skal g til kamp mot sexismen, nettopp ved vise mer hud. Som feminist burde jeg sikkert skamme meg for tenke i disse baner. Pupp er pupp liksom og jenta skulle poengtere noe viktig. Nei.. jeg klarer ikke kjpe den. For jeg synes faktisk at det er viktigere forebygge og jobbe for at unge jenter ikke skal vokse opp med et urealistisk syn p hvordan en kvinnekropp ser ut, enn at kjendisdamene skal f slippe fokuset p hvor lettkledde dem er. Jeg veit at det henger sammen, jeg gjr det, og nettopp derfor skulle jeg nske at puppen aldri ble vist. Media har et ansvar. Sophie Elise ble nylig kret til medias mektigste kvinne. Hun har et ansvar. skrive det fra seg og nekte for at promoteringen hun gjr av egen kropp er skadelig for mange unge jenter blir ikke annet enn trist. Jeg digger veldig mye den jenta gjr, men nr det kommer til kroppsfokuset er veien enn enormt lang g.

"Du har jo misforsttt alt hun prvde si" Jeg kan nesten hre protestene fr jeg er ferdig skrive. Men dette er bare et parentes i noe som virker som en endels problemstilling, og jeg er ikke ferdig skrive, for jeg vil gjerne avslutte med fortelle dere noe mer. Spesielt til dere som er litt redde fordi puppene deres ikke ser ut som Sophie Elise sin pupp.

Ingen gutt har noen gang sakt til meg at det er noe galt med kroppen min. Ingen jenter heller. Puppene mine har vrt med p nakenbading og soling og sex og kroppsmaling, helt uten f hre at de er for sm. Tankene som kunne plage meg av og til som fjortis forsvant med rene og forsikringen foreldra mine hadde gidd meg gjennom oppveksten om at jeg faktisk er god nok veide veldig mye tyngre enn rosabloggerne som til tider gav meg drlig selvtillit. Det er klart man fler seg usikker i tide og utide, det er helt normalt, men det gr faktisk bra. Uansett hvordan du ser ut kan du danse. Du kan le. Du kan forelske deg og bli forelsket i. Du kan gjre de vakreste villeste ting.
Det kan Sophie Elise ogs, men det er ikke pgrunn av puppene.



Just another story about love



Grtfilosofi

En god venn av meg sender meg to linker. "Jeg ser hva du driver med" skriver han
og lar vre svare nr jeg spr hva faen det er jeg driver med.

Vi satt en gang i en gammel, halvt oppsmuldret skinnsofa og s "Tillsammans" sammen. yeblikket har jaget meg siden. Han begynte grte og hva sier man liksom da, nr det sitter en svr mye mer voksen mann enn deg selv ved siden av deg og grter i skjegget? Det er en jvla fin film, dere burde se den. Det var sikkert meningen at jeg skulle finne ut av ting ved se dette klippet n, men helt egentlig gjr det meg bare litt sint. Jeg liker ikke grt engang.



Heimefr


Det m skrives. P en eller annen mte m det skrives men jeg fr det ikke til. Jeg skriver stikkord p post-it lapper og fyller stueveggen med ider. Jeg ryker p trappa, en to tre sigaretter p rappen. Hue surrer s til de grader. Det snr ute og jeg er kald inne og en dag, en vakker dag skal jeg skrive det s bra at du grter nr du leser det.



Dden

Han spr hvordan det er og jeg svarer at det glir utover, med tiden. Man glemmer. Stemmen og ansiktet og artikulasjonen. Men det er fortsatt tungt nr man tenker p det. Kanskje enda vrre for man vil s gjerne huske man vil s gjerne ha det nrme helt inntill slik at det aldri forsvinner det som var godt. For det er som regel bare det gode som blir igjen. Heldigvis. Man kommer p det igjen nr man ser bilder. Eller film. Stemmen og ansiktet og artikulasjonen.

Han sier han ikke kjenner noen som har ddd. Ikke noen han var glad i uansett. Han var i en begravelse en gang. Til en onkel han aldri hadde mtt. Han spiste snitter etterp og stirra p skoene sine for unng mte blikket til tanta som han heller aldri hadde mtt fr. Jeg sier at da vi mista onkel gjorde det s vondt, mest fordi mamma mista broren sin, bestemor en snn, sskenbarna mine sin far; at jeg ikke fikk puste og mtte skyte p ting med softgun for fikse det der med holde hodet over vann. Frste gangen en p min egen alder dde, helt frivillig, hadde jeg ingen softgun skyte med. Jeg gikk aldri i begravelsen. Resten prater vi ikke om.

Da morfar dde spilte jeg sims. Det var mitt frste ordentlige mte med dden. Jeg lp opp nr jeg s at mamma og pappa lp og der l han med hodet i middagstallerknen og bestemor sa jeg mtte g ut. Jeg satte meg i et tre oppi skauen. Jeg var ni. Eller var jeg sju? Jeg veit ikke. Han blei henta av luftambulansen og holdt i live noen dager ved hjelp av tuber og rr. Jeg elska bestefaren min. Han s hele verden mens den enn var stor. Det gjorde onkeln min ogs. Jeg skulle dratt p sjen jeg ogs , istedefor skrive dikt. Jeg kjenner ofte at blgene kaller p meg, men jeg har et ambivalent forhold til havet og jeg tror jeg hadde blitt gal der ute.

Dden fr meg alltid til tenke at jeg har gjort s lite

men Dover, Stockholm, Edinburg, Berlin.
Paris, Larnaca, Krakow, London.
Scarborough, Parilimni, Oslo.

Bergen.

Det er da puls det. Er det ikke? Jo. Jeg kjenner det. Fingrene mot halsen. Jeg har puls.



Honeybear

Sving meg rundt. Rundt rundt rundt i ring.
Kanskje en dag, nr du grter, kommer jeg til tenke disse tankene igjen
som
jeg vil at det skal lindre din smerte se meg. Bare se p meg.

Drikke kaffe, kanskje te, det er ikke det som er viktig det er morgen, kanskje ettermiddag eller tidlig kveld, vi har nettopp sttt opp og ynene er trtte men glade og vi str nakne og ryker ved kjkkenvifta. Snakker om alle de andre som har stasjonsvogn og espressomaskin.

Og kanskje en dag, skal jeg strekke meg mot din hnd frst.
Og kanskje en dag, skal jeg fortelle deg at du er fin.
Og kanskje en dag, skal jeg bli liggende.
Og kanskje en dag, skal jeg la meg f fle.

Jeg veit hva kjrlighet er. Jeg har kjent smaken av den i munnvikene, jeg har lpt om kapp med den gjennom gatene, jeg har prvd passe p den, jeg har latt den penetrere meg.

My love, you're the one I want to watch the ship go down with
The future can't be real, I bearly know how long a moment is
Unless we're naked, getting high on the mattress
while the global market crashes
As death fills the streets we're garden-variety oblivious
You grab my hand and say in an "I told you so" voice:
"It's just how we expected"

Ikke se p meg.



Les mer i arkivet Mars 2016 Februar 2016 Januar 2016